The Monroes inn for Beth Hart

15.08.2008

25 år etter at hele Norge kollektivt sang på «Sunday People» er The Monroes klar for Gamle Kirkeplass. De erstatter Beth Hart som for meldte sykdomsforfall kun få dager før festivalen. The Monroes er historien om Norges første band med gullkantet internasjonal platekontrakt (EMI i England).

Så svært var det for tyve år siden at tabloidene brukte forsidene på å presentere nyheten. De neste ti årene solgte The Monroes over 700.000 plater med «Sunday People» og «Cheerio» som desiderte hit-høydepunkt.

Monroes er ansvarlige for noen av de mest populære platene i Norge på 80-tallet. Oppskriften var en melodiøs blanding av moro og melankoli. Fosheim og Rølles dannet duoen i 1982. Inspirert av den engelske gruppen Madness komponerte de låter med engelske tekster. Singlen “Sunday People” ble sluppet 1983, og ble en kjempesuksess. Albumet gikk i likhet med singlen til topps på VG-lista. Det ble to Spellemannpriser i 1984; den ene for albumet, den andre for årets artist. 

BIOGRAFI THE MONROES
The Monroes ble startet i 1982 av Lage Fosheim og Eivind Rølles. Begge kom fra Oslo-bandet Broadway News, som hadde opplevd en viss suksess fra 79 til 82.

Debut-albumet ”Sunday People” ble innspilt i Silence Studio i Sverige vinteren 83. Albumet ble innspilt med privat finansiering, og singlen ”Sunday People” ble sluppet i juni 83, på Bahama Records. ”Sunday People” ble en dundrende suksess, gikk raskt til første plass på salgslistene, og ble liggende på topp i flere uker. ”Sunday People” ble ledsaget av det som blir betegnet som den første riktige norske musikkvideoen. Musikken og bildene av de to lange gutta spikret det karakteristiske Monroes-uttrykket fast i folks bevissthet umiddelbart, og den ska-inspirerte sangen ryddet vei for et av Norges-historiens mestselgende debut-album. ”Sunday People” solgte over 130.000, lå på hitlistene i flere måneder, og ga The Monroes to Spellemannpriser, blant annet Årets Spellemann 83.

Duoens andre video, til låten ”Arabian Nights”, ble innspilt i Marrakech, Marokko, høsten 83.

I desember 83 skrev The Monroes kontrakt med EMI International i London. Første del av 1984 ble brukt til å promotere ”Sunday People” internasjonalt, mens andre del ble brukt til å spille inn en ny stor-slager, ”On the bus” (no 2 på listene) samt å gjennomføre en landsomfattende turne. Turneen ble sett av ca 150.000 mennesker, og satte en ny standard for turneer i Norge.

Høsten 84 gjorde The Monroes en konsert i London for Sky Channel, som ble kringkastet over hele Europa. Vinteren og våren 84-85 ble brukt til å skrive og produsere sanger for andre artister, og til et nytt Monroes-album.

Sommeren 85 kom duoens første single fra det nye albumet ”Face Another Day”. ”Cheerio” gjorde at alt snakk om The Monroes som en døgn-flue stoppet brått. Singlen solgte eksplosivt, tok duoen rett til topps, og skapte sky-høye forventninger til albumet. Et forhånds-salg på over 75.000 var det høyeste i EMI Norsk’s historie.

Albumet som var spilt inn i topp studioer i London og Paris skuffet ikke. Låter som ”Stay with me Jeanette”, ”Lady on fifth avenue”, ”Cheerio” og ”Let’s go” okkuperte radiostasjonene og salgslistene i hele 85 og 86. ”Face…” solgte over 250.000 i Norge, og The Monroes opplevde nå også suksess i utlandet. Både Sverige, Tyskland, Frankrike, Portugal og Spania åpnet dørene for duoen, og platesalg og radiospilling fulgte i kjølvannet. Både ”Cheerio” og ”Jeanette” nådde meget høyt på den prestisjetunge Trax-listen i Sverige, resultat: ca 20.000 solgte album. ”Face…” ble også Spellemann-nominert som Årets Album for 95.

Høsten 85 var duoen involvert som låtskrivere og produsenter på en rekke prosjekter, blant annet på Bobbysocks’ nummer 1 single og album ”Waiting for the morning”, og de kunne med det innkassere nok en suksess i 100.000-klassen.

Våren 86 besøkte The Monroes Sopot-festivalen i Polen, opptrådte for ca 100 millioner tv-seere, og ble belønnet med ”Grand Prix”, som en av festivalens vinnere.

En ny stor turne fulgte i 86, også denne gang med store publikums-tall over hele Norge, og ”som vanlig” med kjempekritikker i pressen.

I 1987 reiste The Monroes til USA, for å samarbeide med medlemmer av E-Street Band, Bruce Springsteens faste band. Resultatet ble albumet ”Everything’s Forgiven”. Kanskje ikke like umiddelbart som de foregående album, men ikke desto mindre oppnådde The Monroes en ny stor suksess med singlen ”I call it love” som gikk til 2 plass på listene, og et topp 5 album.

Duoen besøkte blant annet Tyskland, Nederland og Belgia i denne perioden, og deltok i flere store tv-show.

En intim turne, kun med vokal, gitar og Lars Kilevold på piano fulgte senere i 87.

Ved slutten av 87 gikk The Monroes inn i en selvpålagt hvile-periode. 5 års aktivitet, fra 82 til 87, så å si uten pauser, gjorde det helt nødvendig å si stopp. Pausen varte i hele 6 år.

I 1993 var imidlertid gutta tilbake igjen med en ny klassisk Monroes-låt: ”Just another normal day”. Sangen tok duoen rett tilbake i toppen av hit-listene, og var en av de aller mest spilte radio-låtene i 93.

Albumet ”The long way home” ga The Monroes deres 4. topp 5 album på rad. Eget dokumentar-program på NRK fulgte, og nok en radio-slager, “The sun goes up”. Dette var for øvrig en låt som ble skrevet til den første turneen nesten 10 år tidligere.

Senere i 93 ga EVA Records ut det første ”Absolute Music”-albumet kun tilegnet èn artist. ”Absolute Monroes” solgte til gull, og bekreftet interessen for The Monroes’ musikk.

Etter en stor turne i 1993 var det – tilsynelatende – slutt. Lage Fosheim og Eivind Rølles trakk seg tilbake og ble etter hvert profilerte bakmenn i den norske platebransjen. Eivind Rølles dukket riktignok sporadisk opp med sitt hobby-band The Fabulous Couldhavebeens, mens Lage Fosheim stadig oftere var å se sammen med medlemmer av Universal’s store stall av talenter.
Musikken ble imidlertid langt fra borte. ”Sunday People”, ”Cheerio”, ”Jeanette” og ”Just another normal day” spilles daglig på radioer i Norge, og finnes på utallige samle-album og Hits-samlinger. ”Sunday People” er faktisk en av de mest spilte sangene på P4 siden de startet sine sendinger.

I 2000 sto The Monroes sammen på en scene igjen for første gang på 7 år. Anledningen var minnekonserten for Marius Müller, som døde tragisk i 1999. Marius hadde vært en god støttespiller og venn av The Monroes siden de startet, og spilte gitar på 3 av de 4 albumene. Et stappfullt Rockefeller ga duoen en fantastisk mottakelse, og spørsmål om gjenforening kom umiddelbart.

I 2005 satte de publikumsrekord på Edderkoppen teater og spilte for fulle hus hele høsten.

Og så kjenner vi alle hva som skjedde med Ravi og Dj Løv for et par år siden…